Ørret med sluk
I sjøen kan du fiske etter sjøørret hele året og til alle årstider, men som alltid gjelder det å finne de riktige plassene. Områder med strøm rundt holmer og skjær er som regel giftige plasser. Områder med såkalt "leopardbunn" likeså. "Leopardbunn" er sandbunn med områder dekket vekselvis av steiner og tangklaser. Her finner både sjøørreten og dens byttedyr mat og skjul.
Fargevalg og størrelse er for mange fiskere viktig. Ofte sier fiskere at lys redskap fisker bra i sol og klart vann, mens de ved overskyet og mørkt vær gjerne går over til mørkere og større agn for å lage silhuett mot vannoverflaten. Husk at fisken ofte ser redskapen nedenfra eller fra siden. I grumsete vann anbefales sterke farger. Finn ut hva som tradisjonelt fisker bra der du skal fiske under ulike forhold, og vær ikke redd for å variere ut fra hva du har mest tro på. Også i disse tilfellene kan fisken trigges til hogg dersom mønsteret brytes.
Snøret er svært viktig for å oppnå lange kontrollerte kast, selv med lette sluker. Snøret må være knutesterk, tåle juling fra fisketenner og ujevn bunn. Valget av senetypene monofilament eller multifilament forblir ditt. Du bør prøve begge typene på en god stang og snelle. Uansett hva du satser på er dette de meste normale tykkelsene til sjøørretfiske: Monofilament: 0,18 - 0,30 mm. Multifilament: 0.10 - 0.18 mm.
Når du går langs land og fisker bør du kaste i vifteform for å dekke hele området rundt deg. Deretter forflytter du deg slik at du overlapper forrige vifteform.
Vedlikehold. Husk at ALT utstyr brukt i saltvann må skylles i kaldt ferskvann når du kommer hjem. Skyller du i for varmt vann, kan smøremidlene i snella forsvinne.
 |
| Abu Garcia Toby |
"The Abu Garcia Toby Lure is probably one of the most famous lures in the world to date!" Finnes i mange størrelser og farger og anbefales av de fleste fiskere, og de nikker nok gjenkjennende til sitatet.
Et annet lite tips, bytt kroker på slukene. De fleste sluker leveres i dag med for dårlige kroker og splittringer. Som nevnt tidligere bruker jeg Owner sine kroker og bytter til disse etter innkjøp av sluker.
 |
| Bytt kroker, det lønner seg. |
Noen tips:
1. Dobbel splittring. Bruker du sluk, særlig av den langsmale typen, hender det ikke sjelden at fisken slår seg av fordi den bruker sluken som «brekkstang». To splittringer mellom sluken og kroken er løsningen på det problemet.
2. Piff opp sluken! Ei enkel flue av flashmaterialer på treblekroken eller refleksøyne er små detaljer som kan utgjøre den store forskjellen når fisket er tregt. Refleksøynene kan med fordel festes bakerst, ned mot kroken. Treblekroken kan også forsynes med rød silikontube som ekstra attraktor.
3. Varier innsveivingen. Særlig under slukfiske gir det ofte uttelling å variere innsveivingen. Sakte innsveiving eller hel stopp som gir rykkvis gange på sluken, er ofte det som skal til.
4. Slukfarger. Som veiledende tips kan vi satse på mørke farger mot kveld og lyse om dagen. Innslag av blått kan være gunstig når det er veldig lyst, mens kobber og rødt er sikrere i overskyet vær eller grumsete vann.
5. Prøv en flytende wobbler! De fleste har en flytende wobbler liggende i slukboksen, som sjelden eller aldri blir brukt. Til fiskespisere er de effektive "killere", enten de kastes med lett utstyr, slippes nedover elva med strømmen før innsveiving eller dorges bak en robåt eller kano.
6. Slukens bevegelser. Mange kompakte sildesluker har nærmest null egenbevegelse, og bør derfor fiskes aktivt og raskt (men gjerne rykkvis). Forsiktig bøying av senefestet, eventuelt selve sluken, kan noen ganger gi livligere bevegelse i vannet. S-formede skjesluker med tynt gods har større egenbevegelse, og kan derfor med fordel fiskes litt roligere.
7. Når spinnerskjea ikke svirrer. På enkelte spinnere er det vanskelig å få i gang skjea. Svært rask og eventuelt rykkvis start på innsveivingen får ofte fart på den.
8. Synkende wobbler i kulda. En flytende wobbler må sveives forholdsvis raskt inn for å få den ned på riktig arbeidsdyp. Med en synkende wobbler, som kaster lenger, er det omvendt. Den teller du ned til riktig dyp, og sveiver rolig inn. Noe å tenke på når det er kaldt i vannet!
9. Prøv en sildesluk. I Norge er (små) skjesluker nærmest enerådende til slukfiske etter ørret. Men står fisken dypt og langt ute, noe som ofte er tilfellet i ferietida, kan en liten og kompakt sildesluk være tingen. I motvind er sildesluker desidert mer langtkastende enn flate, lette skjesluker.
10. Kystwobbler til innlandsørret. Selv om såkalte kystwobblere er utviklet til sjøørret, er det ikke forbudt å bruke dem i innlandet, noe mange også har gjort med hell. De har stor bæreflate, slik at de kan sveives sakte inn.
Skitt fiske!
(Kilder: Villmarksliv og ELBE)
