søndag 2. september 2012

Sjøørretfiske om høsten

Sesongpreget fiske etter sjøørret

I korte trekk er fiske etter sjøørret slik det er blitt praktisert så langt nokså sesongpreget. Den store mengden fiskere prøver lykken i mars–mai og i noen grad utover høsten i september–oktober. Om sommeren og vinteren er det tradisjonelt få sjø-ørretfiskere å se.

Høsten gir egne utforinger for sjøørret fiske. De gode plassene du vanligvis finner på våren og tildels sommeren, er ikke nødvendigvis steder du bør oppsøke på høsten.
Det er heller ingen grunn til ikke å prøve lykken vinterstid om temperatur og isforhold tilsier det. Mang en sjøørret er fanget også i desember/januar. Fisken tar seg da turer inn på grunt vann og er tilgjengelig fra land.

Noen få tips:
  • Ikke bruk for mye energi på å forholde deg til flo og fjære. Noen steder fisker best på fløende sjø, men slett ikke alle. Bli kjent med dine fiskeplasser og finn ut hva som gjelder. Det viktigste er fortsatt å få seg en hyggelig tur ut med fiskestanga.
  • Har du lite tid tilgjengelig kan det være fornuftig å satse på tiden rundt soloppgang og solnedgang.
  • Vær ikke redd for å fiske i stummende mørke. Fisken har langt bedre nattsyn enn oss. Dessuten har den sidelinjeorgan og luktesans (ved bruk av organisk agn) som hjelper den til å oppfatte  agnet vårt. Ofte opplever vi at torsken biter heftig idet det mørkner, men etter en stund vil dette normalt dabbe av, og da vil mulighetene for sjøørret øke betraktelig.
  • Været er av betydning og nordavind er ofte "sofavær".
  • Fisk fiskeimitasjoner hurtig.  Uansett hvor raskt du greier å ta inn flua, garanterer vi at sjøørreten er raskere… Spinnfiskeren har sjelden problemer med å ta inn sluken fort nok, men også de kan til tider tjene på å holde relativt høyt tempo på innsveiving.
  • Varier måten du tar inn agnet på. Noen ganger skal det små forandringer til før fisken begynner å fatte reell interesse for flua/sluken
  • Fisk bevegelig. I sjøen varierer forholdene mye mellom ulike plasser og ulike tider i tidevanns- syklusen. En fisker som beveger seg og leiter etter fisken får i de fleste tilfeller mer fisk enn en som ”gror fast” på èn plass

Kilde: NJFF





Ørret

benfiskart i laksefamilien. Den atskiller seg fra laks særlig ved mindre slank bygning, høyere halerot, flere (oftest 13–15) skjell i en skrålinje fra fettfinnen ned til sidelinjen, flere flekker på sidene: svarte flekker under sidelinjen, også bakenfor ryggfinnen. Små ørret skiller seg fra små laks ved mindre innskåret halefinne, lengre overkjeve (når litt bakenfor pupillen) og ved å ha en rød rand bakerst på fettfinnen, noe laksungene sjelden har. På grunn av den smalere haleroten og de stivere strålene i halefinnen kan man lett holde en laks opp ned med et tak rundt haleroten. Dette er vanskelig med ørret. Ørreten er dessuten gjennomgående mindre enn laksen, men kan unntaksvis nå en størrelse av 15 kg og derover. Lengden er da ca. 1 m.


OGSÅ KJENT SOM
aure, Salmo trutta

Kilde: Store Norske Leksikon

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar