tirsdag 11. september 2012


A Reel history






BRASS MULTIPLYING WINCH, 2 1/2 DIAMETER, CIRCA 1890




A TURNBULL BRASS AND EBONITE 4 INCH SALMON REEL WITH NICKEL SILVER RIMS, CIRCA 1910 




ALLCOCKS STANLEY THREADLINE REEL, CIRCA 1930,s




ALLCOCKS FELTON CROSSWIND, 1ST MODEL CIRCA 1930,s 




SWISS MADE RECORD B50 1/2 BALE FIXED SPOOL REEL, FORERUNNER TO THE ABU REELS, CIRCA 1940,s 




ALLCOCKS SILVER SUPERB THREADLINE REEL, CIRCA 1950,s




A AMERICAN WARDS SPORT KING BAITCASTER, CIRCA 1955




HARDY EXALTA FIXED SPOOL REEL, CIRCA 1960.s




ABU 506m CLOSED FACE FIXED SPOOL REEL MADE IN SWEDEN CA 1970′s




ABU CARDINAL 55 1980 (Saleman's model, to show the inner working of the reel)




PENN 4400SS SPINNING REEL 1990








mandag 3. september 2012

Haspelsnelle



Det finnes to typer av åpne haspelsneller på markedet i dag; frontbrems- og bakbremsmodell. Hva man velger å bruke er en smakssak. Tidligere hadde sneller med front brems en mye bedre og følsom brems enn bakbrems modellene, men med dagens teknologi er denne forskjellen blitt så å si borte. Dette gjelder i hvert fall hvis man ser på snellene til det vanlige norske kyst- og innlandsfisket. Åpne haspelsneller finnes i størrelser som dekker alt fra det letteste ferskvannsfisket etter ørret og abbor til det tyngste kyst- og laksefisket.

Valg av haspelsnelle er ikke enkelt. Utvalget er enormt, og prisene varierer i fra noen få hundrelapper til flere tusen kroner. Når du skal velge haspelsnelle må første avgjøre hva du skal bruke snellen til og hvor mye du ønsker å betale. Gleden av å ene en dyr snelle skal ikke undervurderes, men det viktigste er at du velger en snelle som passer til fisket du skal utføre. Det viktigste på en snelle er bremsen. Den må ikke gi etter når du endelig har fått storfisken på kroken.

Før du velger snelle bør du derfor still deg selv følgende spørsmål: Hva slags fiske skal du fiske og på hvilken stang skal snellen brukes? Det funker ikke å ha en stor haspelsnelle på en stang på 7 fot med slukvekt 3-10g. Skal snellen kun være en oppbevaringsplass for snøret under lett ørretfiske eller har du behov for en kraftig og jevn brems når du skal fiske havabbor eller laks?


Snellevedlikehold
  • Skyll alltid snellen etter bruk i saltvann. La den tørke på et luftig sted. Ta gjerne av spolen og skyll/tørk denne separat.
  • Før smøring tar til; rengjør alltid med en fuktig myk fille. Det gjør bare vondt verre å smøre opp skitne punkter.
  • Det kan brukes rustløsere som ”Verktøykasse på boks” som overflatebehandlig utvendig på snellen. Spray forsiktig og tørk av all overskytende væske med en fille. Viktig: Bruk aldri slike midler innvendig, da ødelegges fettets evne til å smøre og eventuell legering på drev!
  • Vi råder deg til å gi alle synlige skruer, bøylefester osv. en liten dråpe snelleolje. Særlig gjelder dette hvis snellen skal lagres over noe tid.
  • Det anbefales at du leverer inn snellen til din lokale forhandler eller leverandørens serviceavdeling når det trengs smøring/rensing innvendig (hvert år ved hyppig bruk, kanskje bare annen hvert ved mindre). Godt vedlikehold her krever at du demonterer delene først, for så å sette alt på plass igjen korrekt etterpå. En liten feil her og mekanikken virker ikke som den skal og komponenter ødelegges eller slites feil.
  • Må du allikevel gjøre dette på egenhånd, så vær nøye med delenes plassering og særlig rekkefølge! Rengjør godt, og bruk litt fett på drevene. Hvis det finnes en evighetsskrue innvendig, gi denne en liten dråpe snelleolje.

Et bilde sier vel mer en tusen ord.


Generelt
Bruk så lite smøremidler som mulig! En dråpe olje er nok!

søndag 2. september 2012

Sjøørretfiske om høsten

Sesongpreget fiske etter sjøørret

I korte trekk er fiske etter sjøørret slik det er blitt praktisert så langt nokså sesongpreget. Den store mengden fiskere prøver lykken i mars–mai og i noen grad utover høsten i september–oktober. Om sommeren og vinteren er det tradisjonelt få sjø-ørretfiskere å se.

Høsten gir egne utforinger for sjøørret fiske. De gode plassene du vanligvis finner på våren og tildels sommeren, er ikke nødvendigvis steder du bør oppsøke på høsten.
Det er heller ingen grunn til ikke å prøve lykken vinterstid om temperatur og isforhold tilsier det. Mang en sjøørret er fanget også i desember/januar. Fisken tar seg da turer inn på grunt vann og er tilgjengelig fra land.

Noen få tips:
  • Ikke bruk for mye energi på å forholde deg til flo og fjære. Noen steder fisker best på fløende sjø, men slett ikke alle. Bli kjent med dine fiskeplasser og finn ut hva som gjelder. Det viktigste er fortsatt å få seg en hyggelig tur ut med fiskestanga.
  • Har du lite tid tilgjengelig kan det være fornuftig å satse på tiden rundt soloppgang og solnedgang.
  • Vær ikke redd for å fiske i stummende mørke. Fisken har langt bedre nattsyn enn oss. Dessuten har den sidelinjeorgan og luktesans (ved bruk av organisk agn) som hjelper den til å oppfatte  agnet vårt. Ofte opplever vi at torsken biter heftig idet det mørkner, men etter en stund vil dette normalt dabbe av, og da vil mulighetene for sjøørret øke betraktelig.
  • Været er av betydning og nordavind er ofte "sofavær".
  • Fisk fiskeimitasjoner hurtig.  Uansett hvor raskt du greier å ta inn flua, garanterer vi at sjøørreten er raskere… Spinnfiskeren har sjelden problemer med å ta inn sluken fort nok, men også de kan til tider tjene på å holde relativt høyt tempo på innsveiving.
  • Varier måten du tar inn agnet på. Noen ganger skal det små forandringer til før fisken begynner å fatte reell interesse for flua/sluken
  • Fisk bevegelig. I sjøen varierer forholdene mye mellom ulike plasser og ulike tider i tidevanns- syklusen. En fisker som beveger seg og leiter etter fisken får i de fleste tilfeller mer fisk enn en som ”gror fast” på èn plass

Kilde: NJFF





Ørret

benfiskart i laksefamilien. Den atskiller seg fra laks særlig ved mindre slank bygning, høyere halerot, flere (oftest 13–15) skjell i en skrålinje fra fettfinnen ned til sidelinjen, flere flekker på sidene: svarte flekker under sidelinjen, også bakenfor ryggfinnen. Små ørret skiller seg fra små laks ved mindre innskåret halefinne, lengre overkjeve (når litt bakenfor pupillen) og ved å ha en rød rand bakerst på fettfinnen, noe laksungene sjelden har. På grunn av den smalere haleroten og de stivere strålene i halefinnen kan man lett holde en laks opp ned med et tak rundt haleroten. Dette er vanskelig med ørret. Ørreten er dessuten gjennomgående mindre enn laksen, men kan unntaksvis nå en størrelse av 15 kg og derover. Lengden er da ca. 1 m.


OGSÅ KJENT SOM
aure, Salmo trutta

Kilde: Store Norske Leksikon